Ammerudlunden Sykehjem
Det viktigste først; jeg er motstander av privatiseringen av helse-Norge. Men jeg vil gjerne komme med noen tanker man lett glemmer i en debatt om de heeeelt utrolig ulovlige 84 timers arbeidsukene ved Ammerudlunden Sykehjem (som forøvrig vel er standard på norske oljeplattformer, 12 timer på – 12 timer av i to ukers turnuser).
Jeg har ikke orket å lese A-L-T som er skrevet om saken, men kommenterer likevel. Jeg forbeholder meg den retten etter selv å ha jobbet i bransjen i 6-7-8 år, hatt en mor som jobbet som nattsykepleier på et sykehjem så langt tilbake som jeg kan huske og ikke minst jobber min kjæreste som sykepleier i dagens helse-Norge.
Punkt 1: Arbeidstakere i helse-Norge er utlendinger
Det er en ekstremt stor andel utlendinger som jobber i helse-Norge. Og vi kan for ordens skyld dele denne gruppen i to (jeg kommer tilbake til hvorfor jeg deler på denne måten).
- Våre fantastiske nye nordmenn. Pakistanere, tamiler og andre som har bosatt seg permanent i Norge. Disse jobber ofte nederst på rangstigen på slike steder. Pleieassistenter (som jeg var) og vaskepersonell.
- Svensker (og andre fra naboland). Dette er de som kun er i Norge for å jobbe litt, men fortsatt er bosatt i sine egne land. Disse er i stor grad sykepleiere og spesialsykepleiere.
Punkt 2: Hvor stor er egentlig arbeidsbelastningen i en 84 timers arbeidsuke?
Mange vrir seg i stolen når de hører 84 timers uker. Men som ledelsen ved Ammerudlunden påpeker, er dette noe de (les; noen/mange, men neppe alle) ønsket selv. Ser man på tallene over en 12 ukers turnus (som er standardlengde på en turnus) er jeg helt sikker på at de ikke lander på et snitt på 84 timer i uken. For videre argumentasjon (punkt 3B) er det viktig å påpeke at jeg her ser på arbeidsbelastning pr arbeidssted.
Det de ansatte gjør er å komprimere en 3-måneders turnus inn på (la oss si) en måned. Da blir arbeidsmengden i arbeidsperioden selvsagt veldig høy. Men strengt tatt jobber de ikke flere timer totalt i turnusordningen. Der er antagelig vis derfor man heller ikke mener det er belegg for å gi overtidsbetalt. Mange vanlige turnuser har arbeidsdager som er lenger enn 7,5 timer uten at det utløser overtidsbetaling. Kvelds-, natt-, og helgetillegg skal de selvsagt ha. Og så vidt meg bekjent har de ansaette ikke blitt snytt for dette.
Punkt 3: Hva er grunnen til at de har 84 timers arbeidsuker i perioder?
Så hvorfor har de slik arbeidsbelastning i perioder? En god del helseinstitusjoner opererer med turnusordninger der arbeiderne kan komme med sine ønsketurnuser. Deretter setter administrativ leder sammen alle ønskene til en komplett turnus som gir rett bemaninng. Noen ønsker får man innfridd, og noen får man ikke innfridd. Ønsker man å jobbe mye i mars/april fordi man planlegger lenger sommerferie, kan man ha flaks med at andre ansatte ønsker å jobbe mindre i mars/april. De som vil jobbe mye natt, kan avlaste de som hater det.
Grunnen til at man lar ansatte være med å bestemme turnus, sa du? Det er fordi man ønsker flere fornøyde ansatte. I lavtlønnede yrker med vanskelige arbeidstider er jo dette et glimrende trekk. Faktisk eneste mulige trekk mot misnøye, slik jeg ser det. Det er jo ikke penger til høyere lønn, virker det som…
Tilbake til saken – begge disse overnevnte arbeidsgruppene er tjent med denne form for turnussammensetning.
A) Svenskene
De svenske arbeidsinnvandrerne kan fullføre tre måneders jobbing, og få tre måneders lønn, i løpet av en måned. Deretter kan de reise hjem til Sverige og familien sin i to måneder. Ganske likt en oljearbeider faktisk, men ca dobbelt så lang turnus (i oljebransjen er det vel vanlig med 2 uker på, fire uker av).
B) Våre nye landsmenn
Våre nye landsmenn kan på denne måten jobbe inn mer lønn på kortere tid, og kanskje enda viktigere; de får muligheten til å jobbe på andre sykehjem, eller vaske skolen til barna våre i «fri»-periodene sine. De presser inn flere turnuser i livet sitt. På denne måten klarer de å generere nok penger til sin husholdning. Tror du virkelig at en pleieassistentlønn kan brødfø en barnefamilie?
Then What?
Selvsagt er dette ikke bra, og ingen permanent løsning. Spesielt ikke for våre nye landsmenn, som sliter seg til døde. De får vesentlig mindre tid med familien. Men for mange av dem har de ikke noe valg, så lenge man tjener såpass dårlig i helsevesenet.
At svenskene vil jobbe mye når de er her, og dermed kunne bo hjemme med familien i større perioder enn fem uker om sommeren er fullt forståelig. Jeg ville antagelig vis ønsket meg en lignende jobb om jeg var nødt til å arbeidsinnvandre til Sverige. For meg virker det heller ikke spesielt helsefarlig med en måned intensiv jobbing og to måneder fri. Om det går utover kvaliteten for beboerne på sykehjemmet er en helt annen sak, som jeg ikke skal legge meg opp i. Men det fremgår jo som om Ammerudlunden har hatt høy andel fornøyde beboere.
Løsningen er enkel
Det desidert siste en debatt om helse-Norge trenger er en gjeng velgerkåte politkere som hyler ut: «Slik kan vi ikke ha det!». Til det kan vi andre bare si; «Vel, slik har dere sørget for at vi har det. Så lenge dere B-E-T-A-L-E-R H-E-L-S-E-P-E-R-S-O-N-E-L-L M-E-D K-N-A-P-P-E-R O-G G-L-A-N-S-B-I-L-D-E-R får dere slike arbeidsforhold».
I et hypotetisk samfunn hvor helsepersonell fikk betalt som fortjent
Jeg håper ikke vi er langt unna en slik situasjon, men la oss for morro skyld kose oss med tanken.
- Våre nye landsmenn ville ikke trenge jobbe seg til en tidlig død.
- Flere nordmenn vil utdanne seg i helsefag, og det ville ikke være så sterkt underskudd på personell.
- Mindre underskudd på personell ville ført til færre midlertidige arbeidsinnvandrere fra våre naboland. Strengt tatt blir jo det et problem for Sverige, men det lar jeg være å bry meg om. De svenskene som likevel kommer og jobber her, vil kunne nøye seg med lavere stillingsprosenter dersom de vil pendle tilbake til Umeå.