Grunnen er enkel. Jeg liker ikke konseptet mobiltelefon. Jeg mistrives med å ha den på, og hater det når den ringer mens jeg er opptatt med noe annet. Jeg hater at den går tom for batteri hver gang jeg trenger den. Jeg misliker at de ringer meg og ber om penger til prosjekter jeg selvsagt har lyst til å støtte, men ikke har råd til akkurat nå. Og jeg innrømmer det; jeg liker heller ikke å ta den når gode venner ringer mens jeg er opptatt med å sette Drømmehagen i DVD-spilleren for Oliver. Men jeg føler jeg må. Man har et slags ansvar for å ta telefonen når det ringer. Derfor er jeg heller ikke den som tar det så tungt om jeg glemmer mobilen igjen i bilen eller på jobb eller hjemme. Og om jeg slår av lyden i et møte, har jeg en hardt opptrent evne til å virkelig glemme at lyden er av. På den måten hører jeg gjerne ikke telefonen resten av dagen. Jeg lar ikke være å slå på lyden – jeg glemmer det faktisk på ekte.

Jeg vil være asynkron

Jeg har et mantra jeg ofte gjentar i lunsjen: Om folk ringer og jeg ikke er hjemme er jeg opptatt! DERFOR skulle jeg ønske jeg kunne klart meg uten mobilen. Dette med referanse til den gode gamle hustelefonen. Det skal godt gjøres å klare seg uten mobiltelefon, og jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å se for meg at det faktisk går.

Men jeg trives best med asynkrone kommunikasjonsmetoder (e-post, IM-tjenester og sågar brev). Gjør ikke alle det, sånn egenlig? Hvor mye enklere er det ikke å bare sende en mail?

Jeg er langt bedre på å være kritisk og kravstor gjennom slike kanaler. Jeg kan sende strenge mailer som gjør at leverandører hører på meg. Jeg våger faktisk å påstå at jeg er mer effektiv i asynkrone mediekanaler. Jeg får frem det jeg vil og motparten kan svare, og dermed få frem sitt synspunkt. Alt skjer kronologisk. Jeg har lettere for å være åpen og ærlig også, samtidig som det gir mer rom for å tenke gjennom det man akkurat der og da sitter og tenker og potensielt forteller til et annet menneske.

For skal jeg trekke frem en enkel genialitet ved Internett, må det være at man faktisk er gitt muligheten til å ta til seg den informasjonen du selv vil, til det tidspunktet du selv vil. Ja, det er masse negativt med førstnevnte, men det er ikke konspirasjonsteorier fra høyre- venstre- eller miljøekstremister den ene eller andre veien jeg snakker om. Jeg snakker om den allminnelige informasjonsflyten allminnelige mennesker blir utsatt for fra venner, venners venner og generelt mennesker som gjerne vil si deg noe. Tenk å kunne styre denne flyten selv, uten å føle at man tråkker noen på tærne?

Ett skritt nærmere løsningen?

Arnstein Larsen blogget idag om den nye Ipod Touch som har kommet. Med dette produktet har Apple tatt meg et steg nærmere å si opp min mobiltelefon (i fantasien – både arbeidsgiver og samboer ville nok med rette kunne satt foten ned). For slik jeg ser det, mangler denne Ipoden bare etpar ting; GPS og kanskje en bittelitt mer liberal holdning til ekstern programvare. Det jo alltid artigere å føle at man selv bestemmer.

Uansett, med et slikt produkt kan jeg nås når det selv passer meg og i de kanaler jeg selv velger. Venner kan sende mail eller face meg (har hørt det er det kidza sier) om de vil ha meg med på joggetur eller om de vil låne meg til flyttehjelp. Til nød kan jeg ringes på Skype. Og gjennom Skype kan jeg jo og ringe selv når jeg virkelig må. Som når jeg kommer for sent i barnehagen eller til middag hos Ronny og Marthe.

Pål Joakim påpeker helt korrekt i kommentarfeltet hos Techtalk.no at man mister muligheten til å være tilgjenglig når man må. Man er det bare når man kan. Til det trenger man 3g-tilgang, som man for eksempel kan løse med produkter som dette.

Jeg har fortsatt troen på at Lyn kommer seg tilbake til Tippeligaen før jeg blir 40, og at jeg engang skal klare meg uten den gode gamle mobiltelefonen. Sjansen er vel 10-20 %… for begge…

Jørgen i motbakketrening på Norefjell (meg i bakgrunnen)

I oktober (10.10.10) reiser Jørgen til USA for å løpe Chicago Maraton. Her løper han for veldedighet, og har forpliktet seg til å samle inn $ 2.000 til kreftforskning. For å bidra i Jørgens pengeinnsamling, kan man donere penger gjennom Jørgens profilside hos arrangøren.

Fred’s Team, som Jørgen løper for, er en gruppe dedikerte løpere på alle nivåer som deltar i sportslige arrangementer for å skaffe penger til kreftforskningen ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center.

Prosjekt Karanba

Tommy Nilsen er egentlig en ekte Ellingsrudgutt. Jeg sier egentlig fordi det da kanskje er litt spesielt at jeg, som ekte Ullevål Hagebygutt, har hatt gleden av å spille fotball med Tommy i Lyn. Ikke på toppnivå selvsagt. For i motsetning til meg, som var sånn OK god i fotball, var Tommy langt bedre. Ikke minst hadde han en vinnermentalitet jeg aldri har sett maken til. Aldri før og aldri etter har jeg sett eller hørt en fyr som kan være så sint og samtidig så motiverende som Tommy kunne ute på fotballbanen. Nok om det.

Etter noen uheldige skader som satte en stopper for karrieren hans, flyttet han til Rio i Brasil. Her forelsket han seg, i følge han selv, et par ganger. Først i byen, så i en jente. Han bosatte seg og startet et prosjekt vi andre må bøye oss i støvet for. Prosjekt Karanba er Tommys måte å gi noe tilbake, som han sier. På seriøst vis drives fotballklubben Karanba for gatebarn i Rio. Her stilles det krav til dem, både i oppførsel, oppmøte og holdninger. Og de får utfolde seg der de elsker det mest; på fotballbanen. Årets høydepunkt er reisen til Skandinavia og de årlige barne- og ungdomsturneringene. I år besøkte de Norway Cup og Gothia Cup. Nok om det.

Idag, Tirsdag 24. august kl 20.15, går første episode i dokumentarserien om prosjektet på NRK 1. Jeg vil på det sterkeste anbfefale alle å se dette, gå i seg selv og se om det er måter man kan hjelpe Tommy å drive dette prosjektet på. Det er startet opp og drevet av egne penger og sårt tiltrengte sponsormidler. Av de norske fotballklubbene vet jeg at Stabæk har vært til stor hjelp. Kanskje kan flere bidra?

Stå på Tommy – Stå på Karanba!

Karanbavignett, bør sees!

For å få lagt opp siden på nett, er man nødt til å ha siden liggende på en server ett eller annet sted. Det finnes enormt mange tilbydere, av varierende kvalitet. For bedrifter er valg av webhosting-tjeneste helt avgjørende. Her lønner det seg ikke å spare på utgiftene (de er uansett forsvinnende små for en bedrift om  man kjøper av dyre). Da er man sikret rask responstid, nærmest 100 % oppetid og små problemer på serveren webhosting-selskapet bruker. Det kunne kostet min arbeidsgiver Metronet Norge ganske mye om nettstedet hadde vært nede fordi vårt webhosting-selskap hadde hatt servertrøbbel. Både potensielle inntekter og litt stolthet. Vi er tross et selskap som driver med alt som er kult på Internett.

Men for oss småfolk er det ikke noe poeng (i mine øyne) å investere tusenvis av kroner i året på en 100 % webhost med masse support og tekniske finesser. Da jeg kjøpte domenet www.elfakiri.com, valgte jeg One.com som webhosting. De er suverene på support og jeg har ennå tilgode å finne en leverandør som er like billig på hosting av enkle websider  (som en privat wordpress-blogg).

Utfordringen med One dukket opp da jeg ønsket (av diverse grunner) å flytte bloggen min til et subdomene. Abonnementet mitt hos One tillot ikke subdomener. Ei heller flere domener eller wordpressblogger på samme serverområde. Omtrent samtidig ble jeg, helt tilfeldig, tipset om Dreamhost.

Klikk på bildet for billig webhosting fra Dreamhost

Dreamhost er et australsk webhostingselskap. Et års webhosting koster omtrent 650 norske kroner (omregnet fra austraslke dollar). Dette er på langt nær like billig som andre konkurrenter, men likevel ikke avskrekkende. Men det fantastiske med dette webhostingselskapet er ikke at det er billig. Ei heller at de har god support. De har det også, for all del. Men rosinen i pølsa hos dette webhostingselskapet er fleksibiliteten.

Tre fordeler med å bruke Dreamhost som webost, fremfor andre webhostingselskaper:

1. Hos Dreamhost kan du opprette så mange underdomener du vil for domenet ditt. Jeg ønsket å flytte www.elfakiri.com til petter.elfakiri.com (et underdomene av www.elfakiri.com). Det var ikke mulig hos One. Vil jeg opprette flere underdomener går det helt uproblematisk hos min nåværende webhost.
2. Publiseringsløsninger (som WordPress) tar i bruk databaser til innholdslagring. Hos One kunne jeg bare ha en database, og dermed bare en blogg. Hos Dreamhost lager jeg enkelt så mange databaser jeg bare vil.
3. Jeg kan hoste alle websidene jeg eier på samme webhosting-avtale. Jeg eier bare ett annet domene, men det var befriende å slippe å opprette nye avtaler med webhostingselskapet.

Hjelp…

Det tenker sikkert de fleste (inkludert meg selv noen sekunder). Heldigvis fikk jeg noen tips Google om problemet. Det viste seg at flere hadde hatt problemet knyttet til bruk av norsk språkpakke. Når jeg logget meg inn på serveren min via ftp og slettet det aktuelle instikket, forsvant problemet. Så vet du det du også, som antagelig vis kom til dette blogginnlegget ved å google frasen “Du har ikke nok rettigheter til å få tilgang til denne siden.” og dermed antagelig vis har opplevd akkurat det samme.

På Facebooksiden til Norges Kreative Fagskole har de utlyst en konkurranse på hva som inspirerer. For meg er det ikke særlig tvil om hva som er min største inspirasjonskilde om dagen.

Oliver er knappe 9 måneder i skrivende stund, ALLTID i gått humør, og en daglig påminnelse om hva som er viktig – sånn viktig på ordentlig!

Konseptet Shakespeare in the park er ikke nytt i det store eplet. Men teateroppsetningen i Frognerparken var, så vidt meg bekjent, den første av sitt slag i Norge. Jeg så det to av fire dager, og det var utrolig artig og et fantastisk konsept jeg håper de tar med til Frognerparken senere også. Oslos vakreste park er også helt fantastisk statisk og kjedelig. Det må noen slike konsepter til for at den blir en hang-around park for min del.

Her er et nyhetsklipp fra en eller annen amerikansk TV-kanal om stykket som settes opp.

Ved å abonnere på ferdigoppsatte kalendere kan man holde oversikten på alt fra jødiske høytider til Brann sine fotballkamper og hvor mange dager det er igjen av året. Google har selvsagt også lagt opp hele Fotball-VM klart til Google Kalender.

Her følger oppskriften, for de som ikke har gjort det før.

1. Logg deg på Google Kalender
2. Velg “Instillinger”, nede til venstre i menyen under “Andre Kalendere”
3. Klikk på “Bla gjennom interesante kalendere” på høyre side av vinduet ditt
4. Velg fanen “Sport”
5. Velg fanen “Fotball”
6. Scroll ned og velg “World Cup”
7. Her kan du enten velge å bare følge ditt favorittlag, eller scrolle til bunn og velge “World Cup” så får du alle kampene

Eventuelt, om du ikke bryr deg om å utforske alle de rare kalenderne man kan abonnere på, kan du bare besøke “Denne URLen“, scrolle til bunn, og velge “Abonner på denne kalenderen”. Fungerer dette som med Tippeligaen, får du altså opp resultatene også, dersom du mot alle odds skulle gå glipp av en kamp.

Glashütte Original var innom og hadde satt opp et lite utvalg av sine klokker. Visstnok er det ganske unikt at Glashütte Original har denne utstillingen i Norge. Flere av klokkene er svært ettertraktet og de lager visst bare totalt 7.000 klokker i året.

Glashütte Original PanoTourbillon XL

Disse klokkene begynner på samme pris som naboens bil, og slutter omtrent prisen på naboens leilighet. De var ekstremt fine, men det blir nok ikke en slik Glashütte-Original klokke på meg noen gang. Modellen på bildet (Glashütte Original PanoTourbillon XL) er altså i siste del av denne skalaen.

Canon EOS 300V Speilrefleks gis bort (flere bilder lenger ned)

Kameraet er nesten ikke brukt. Det leveres slik jeg kjøpte det, med et standard 28-90mm objektiv og bærestrop. Du får også med et Hama UV-filter, og en Ilford filmfremtrekker (i mangel av bedre ord). En slik liten sak som gjør at du manuelt kan trekke frem filmen før den er ferdig etc.

Og hva må du gjøre for å bli beæret med en slik gave? Vel, det første du må gjøre er å hente det selv (jeg bor på Korsvoll i Oslo). Det andre du må gjøre er å begrunne hvorfor du skal få det. Gjerne i kommentarfeltet under. Legg igjen e-posten din så kontakter jeg deg. Begrunnelsen kan være hva som helst. Om du velger å betale 10 kroner, eller begrunner det med at du bare vil ha det, så er det helt greit. Jeg velger en heldig vinner ut i fra INGEN kriterier.

Kameraet kommer med originalt 28-90mm objektiv

Hama UV filter til kameraet

Ilford Film-fremtrekker

Pappa har fått seg digitalkamera med morsomt objektiv