Politikere som vet
En trend blant politikere jeg ikke liker noe særlig.
Oftere og oftere hører jeg politikere uttale seg på en merkelig måte når de blir konfrontert med tall. Nå sist var det Tyrbring Gjedde, men jeg kan ikke si jeg har merket meg at det er særskilt for FRP i det hele tatt.
Når en politiker blir konfrontert med budsjettestimater og rapporter på kostnader og/eller inntekter på prosjekter sier de oftere og oftere «jeg er ikke enig«. Hvorfor lar journalistene de komme unna med slike svar.
Her har altså profesjonelle fagfolk uttalt seg om kostnader ved for eksempel et byggeprosjekt. I Tyrbring Gjedddes sak på radioen var det snakk om kostnadene knyttet til nytt Munch-museum. Fagfolk i byggebransjen estimerer kostnadsrammer som er utenfor det politikerne ønsker. Så svarer de «jeg er ikke enig«. Da må de vel klare å hoste opp en rapport som underbygger denne uenigheten? Vi kan jo ikke gå inn i, eller videre med, kostbare prosjekter basert på magefølelsen til politikere.
Til sammenligning
For et par år siden var det oppe på generalforsamlingen i borettslaget vår om vi skulle bygge terrasser til leilighetene. Obos Prosjekt stilte med fagingeniører som forklarte i det vide og det brede om blant annet kostnadene (veldig dyrt), verdistigningen (høy, men ikke vanvittig høy) og lysforhold i leilighetene (bedre for alle leiligheter). Disse beregningene var basert på en mengde liknende prosjekter han hadde ledet gjennom mange år i bransjen, samt besiktigelse av tomteområdet vårt.
Likefullt blir vi altså vitne til et hylekor av beboere som er imot prosjektet. Og argumentene er ikke at det blir for dyrt. Argumentene er at det IKKE blir bedre lysforhold og at det IKKE blir verdistigning på leilighetene. Snarere tvert i mot en verdinedgang, i følge noen beboere. Ingen av dem kunne vise til faglig bakgrunn eller arbeidserfaring som skulle tilsi at de visste noe som helst om dette. Likefullt sier de «nei» når en profesjonell fagmann sier «ja».
Jeg gjentar meg selv
Hvorfor lar journalister politikere (fra alle partier egentlig) slippe unna med «nei det der tror ikke jeg noe på» når de blir konfrontert med rapporter, skrevet av profesjonelle, som strider mot politikerens personlige mening. Hadde de enda sagt «vi sitter på rapporter som sier noe annet«…
Genialt! Høy nikkefaktor på denne, Petter. Et annet eksempel er Holmenkollen, der kommunestyret i Oslo i 2003 blir lurt med på oppgradering av nasjonalanlegget for å gjøre det VM-klart: «Planene for utbygging og forbedring av anlegget er antatt å koste 41,2 millioner», http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article536416.ece. De ble advart av profesjonelle rådgivere på at dette var rent sludder, men kommunen trodde ikke på dem. Straffen ble et helt nytt anlegg til 1,6 milliarder – finansiert av kommunen. Ikke engang statsfinansiering ble vurdert (for da hadde det blitt gjort kvalitetssikring av kostnadene, og man hadde sansynligvis endt opp med en konklusjon lik for Tromsø-OL. Som kjent ble deres planer torpedert og staten stolte på sin egen kvalitetssikring og satte tommelen ned.)
På den annen side, denne holdningen møter jeg hos meg selv («nei, et hus koster da ikke så mye å bygge!?») og blant ledere når det i jobbsammenheng blir diskutert kostnader i prosjekter. Man ser ikke fakta i øynene. Dette har vel Seth Godin m.fl kalt «The Lizard Brain» Det er et fascinerende fenomen.
FFF – Fortelling Foran Fakta
Må nesten følge opp den her med en til statement fra Seth, The Facts.